Avløser i fjøs med melkeproduksjon

Jeg er utdannet agronom ved Øya Landbruksskole på Kvål i Trøndelag hvor jeg startet førsteåret rett etter 9.klasse.

Selv om en del syntes det var rart at ei bosatt i Oslo skulle starte på landbruksskole, var det helt naturlig for meg selv å gjøre det. Har pleid å svare at det er noe jeg har "i blodet" akkurat som en sjømann har det "i blodet" å seile rundt på havet.

Det er med andre ord ikke bare en jobb, ett yrke, men en livsstil

 

Melkerommet

Noe av det første jeg gjør etter å skiftet klær og lest igjennom eventuelle beskjeder på fjøskontoret, er å gjøre i stand på melkerommet.

Sjekker at alt er som det skal med tanken. Er den tømt må jeg passe på å stenge den så ikke jeg risikerer at alt melka havner på gulvet i stedet for på tanken når jeg etterpå skal melke. Veldig kjedelig ting å glemme. Så slår jeg tanken på.

Så gjør jeg klart selve anelgget. Skyller jurkultene. Så tar jeg meg en tur i fjøset for å gjøre noen forberedelser der, før jeg kommer tilbake og fyller jurklutbøtta med varmt vann.

 

Kraftfôr

Noen ganger må jeg gi kraftfôr manuelt, men stort sett fungerer kraftfôr automaten slik at jeg kun trenger å kontrollere den.

Det hender den plutselig stopper eller finner på at den skal gå runde på runde på runde. Som regel kan jeg høre det lenge før jeg kommer inn i rommet når automaten har stoppet. Da rautes det utålmodig. Går den runde på runde og/eller pøser ut kraftfôr er imidlertid kuene veldig happy, men dessverre blir det gjerne løs avføring i etterkant av slike situasjoner og i verstefall kan noen bli alvorlig syke. Så det er viktig å kontrollere at automaten fungerer!

Ute på beite

Det er deilig for både folk og kyr når tiden kommer for å få være ute. Å hente dem inn for melking kan være alt fra veldig enkelt til storjobb.

Stort sett står de klar og venter. Virker som de syntes det er godt å komme inn å slappe av på båsen etter en lang dag ute. Kose seg med kraftfôr, få tømt juret og hvile ut.

Det kan bli litt kaos når de skal inn, men etterhvert er de flinkere og flinkere til å finne plassene sine. Når de skal inn eller ut må jeg være oppmerksom så jeg ikke skader meg. Fort gjort å få fingrene i klem, eller et kuhode som putselig treffer meg i ansiktet om jeg ikke tar forhåndsregler. Det samme med spark eller å bli klemt på annet vis når de er på vei ut døra. Å ta det rolig er oftest det sikreste. Det er det jeg liker best med denne jobben, at man kan holde et rolig tempo uten stress. I sterk kontrast til hvordan hverdagen på en dyreklinikk fortoner seg.

Før jeg har de ut smører jeg spenene så de ikke skal bli solbrent. Ikke at det er stor fare for det i trøndelag, men dersom jeg glemmer å smøre kan jeg være sikker på at det blir sol og den varmeste dagen i mannsminne. God dyrevelferd gjør at kuene har det bra, og at jeg selv slipper å bli skadet av kuer som sparker fordi de har såre spener.

Kalving

En del av årets syklus i fjøset er kalvingstiden. Den starter gjerne på senhøsten når kuene har fått gått ute hele sommeren og bygd seg opp musklatur som gjør en fødsel enklere så komplikasjoner rundt fødsel reduseres.

Det er veldig spennende å drive avl på kyr. Men dessverre ikke noe jeg deltar aktivt i. Imidlertid vet jeg at det tas hensyn til ulike eksteriøretrekk, som for eksempel gode bein og kløver. Ei ku skal kunne stå og gå normalt. Noe som også er viktig både under melking og fødsel. Formen på juret og mengde produksjon tas hensyn til. Adferd er også med i vurderingen og det er ingen tvil i mine øyne at temperament er arvelig. Ei nervøs ku, vil ofte få nervøse avkom er min erfaring. Og dette til tross for at hun sjelden er sammen med kalven såpass etter fødsel at den skulle ha blitt påvirket, i motsettning til hundevalper som preges av mor i flere uker.

Fødsel går oftes helt av seg selv, men en sjelden gang har jeg måttet hjulpet til med å dra ut kalven.

Etter fødsel er det en del situasjoner som kan oppstå hos både mor og kalv. Men også her er det sjelden at jeg gjør annet enn å følge med etter tegn som tyder på at dyrlege må tilkalles.

Det kan være en litt slitsom og krevende tid med tidvis høyt adrenalin, men samtidig en veldig koselig tid i fjøset.

Fôring

Om sommeren er dette ganske enkelt og behagelig, men å stå i fôrsentralen i -20 om vinteren kan være en prøvelse. Krydrer man det med influensa og feber i tillegg er det virkelig langt unna en herlig dag på jobb. 

Alltid spennende om jeg klarer å fjerne rundballnettingen smidig, eller lager funamentalt ekstraarbeid for meg selv i forsøket.

Foreløpig har jeg også latt være å havne under rundballen. Mange ting som kan gå galt om man ikke følger sikkerhetsreglene.

Men veldig trivelg og verdt det når kyrne tygger fornøyd i seg etterpå